Økonomiske konsevenser 


Dette kan ha stor betydning

Koronapandemien kan påføre idrettslaget store økonomiske tap. Vi har samlet relevant informasjon for å se hva vi i Rindal Idrettslag kan gjøre. Dette er forslag fra Norges Idrettsforbund på hvordan vi kan løse utfordringene fremover.

Lotteri- og stiftelsestilsynet skal forvalte krisepakke til kultur, frivillighet og idrett

For å hjelpe sektoren i en krevende periode, kommer Regjeringen nå med en stor kompensasjonsordning for kulturlivet, idretten og frivilligheten. Lotteri- og stiftelsestilsynet skal forvalte ordningen sammen med Kulturrådet.publisert 18. mars 2020

Pakken består av en kompensasjonsordning for kulturlivet som vil utgjøre cirka 300 millioner kroner, og en tilsvarende for idretten og frivilligheten for øvrig på cirka 600 millioner kroner. Ordningen er ment å kompensere for bortfall av inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, samt merutgifter som følge av at arrangementer må avlyses eller utsettes på grunn av koronaviruset.

- Det er krevende å skulle innføre og forvalte en ny ordning i den situasjonen vi står i, men vi vil gjøre vår del av den nasjonale dugnaden. Vi ønsker å være med å hjelpe frivilligheten, kulturlivet og idretten, som er i en svært krevende situasjon på grunn av koronaviruset. En del av samfunnsoppdraget vårt er å sikre frivilligheten, sier Gunn Merete Paulsen, direktør i Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Ordningen skal forvaltes av Lotteri- og stiftelsestilsynet og Kulturrådet, med den tekniske løsningen for begge ordninger i Lotteri- og stiftelsestilsynet. I første omgang skal ordningen kompensere for arrangementer som skulle vært arrangert mellom 5. mars og ut april.

- Vi avventer selve forskriften, men arbeidet med å få på plass den tekniske løsningen starter vi i dag, sier Paulsen.

Flere detaljer vil komme i løp av kort tid.

Stor kompensasjonsordning til kultur, frivillighet og idrett

Pressemelding | Dato: 18.03.2020 - Regjeringen

- Det er en veldig krevende tid for kultur-, frivillighet og idrettssektoren, der både bedrifter, virksomheter, lag, foreninger og enkeltpersoner har sett inntektene sine helt eller delvis forsvinne nærmest over natten. Regjeringen vil gjøre det vi kan for å avhjelpe situasjonen, og jeg er glad for å presentere kraftfulle tiltak, sier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

Pakken som ble presentert i dag består av en kompensasjonsordning for kulturlivet som vil utgjøre cirka 300 millioner kroner, og en tilsvarende for idretten og frivilligheten for øvrig på cirka 600 millioner kroner. Ordningen er ment å kompensere for bortfall av inntekter fra billettsalg og deltakeravgifter, samt merutgifter som følge av at arrangementer må avlyses eller utsettes på grunn av koronaviruset.

- Jeg er veldig fornøyd med at regjeringen kan presentere en veldig god, særskilt kompensasjonsordning for kultur-, frivillighets- og idrettsfeltet, sier kultur- og likestillingsministeren

- Sammen med tiltakene vi allerede har presentert, at regjeringen ikke vil kreve tilbake tilskudd til kultur- og frivillighetsformål, en målrettet innsats for å kompensere frilansere og selvstendig næringsdrivende basert på inntekt de siste tre år, herunder en ordning for sosialhjelp de første 17 dagene, og dessuten at staten tar det aller meste av regningen ved permitteringer, har vi i sum fått på plass en god pakke til sektoren. Nå rykker vi altså ut med en omfattende ordning som vil komme svært mange aktører til gode.

- Likevel vil vi fortsette å følge opp i dialog med organisasjoner, foreninger og lag, selskaper og virksomheter, og kontinuerlig vurdere ytterligere tiltak. Vi er inne i en krevende periode for hele sektoren, men regjeringen har sagt at vi vil gjøre det vi kan for å redde arbeidsplasser, og det er denne ordningen et godt bidrag til, avslutter kultur- og likestillingsministeren.

Ordningene vil forvaltes av henholdsvis Kulturrådet og Lotteri- og stiftelsestilsynet, med den tekniske løsningen for begge ordninger i Lotteri- og stiftelsestilsynet. I første omgang skal ordningen kompensere for arrangementer som skulle blitt avholdt mellom 5. mars og ut april.

Vi kan få store økonomiske tap som følge av pandemien. Hva gjør vi?

Dersom pandemien påfører et organisasjonsledd store tap er det viktig at det tas særskilte grep for å beholde oversikt over økonomien til organisasjonsleddet. I slike tilfeller er det helt avgjørende å skaffe seg en full oversikt over den økonomiske situasjonen til organisasjonsleddet. 

Dette omfatter en oversikt over likviditeten. Hva har man i banken? Har man ufakturerte beløp, eller beløp som er fakturert, men ikke betalt? Lag også en oversikt over gjelden. Når er neste lønnsutbetaling? Hvor mye skal betales i MVA, hva skylder man leverandørene, og når forfaller gjelden? Lag et likviditetsbudsjett som går minst 90 dager frem i tid.

Det er viktig å redusere kostnader. Dette kan omfatte permittering av ansatte. Har organisasjonsleddet banklån, er det viktig å snakke med banken. Banken vil i en slik situasjon trolig være positiv til avdragsfrihet.

Dersom styret ser det ikke vil være mulig å dekke all usikret gjeld med tilgjengelige eiendeler, må det vurderes å fryse betaling av eksisterende gjeld og kun foreta kontante innkjøp inntil man har full oversikt. Kreditorer bør kontaktes for å vurdere om det er mulig å avtale utsatt betaling. Er situasjonen kritisk nok bør man også forhandle med banken om fritak eller utsettelse av betaling av renter.

Dersom organisasjonsleddet kommer i en situasjon hvor det ikke kan betale sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, må det søkes bistand fra noen med nødvendig kompetanse knyttet til hvilke plikter man har ved betalingsvansker. I første omgang bør organisasjonsleddets revisor eller regnskapsfører bes om råd, alternativt kan man snakke med noen med økonomikompetanse. I verste fall kan det være riktig å begjære konkurs. Før et idrettslag gjør dette, må idrettskretsen kontaktes.


Konsekvenser for medlemskontingent og treningsavgifter 

Forskjellen mellom betaling av medlemskontingent/treningsavgift i en medlemsorganisasjon, og betaling for deltakelse i kommersielle trenings-/ idrettsaktiviteter.

Det er en stor forskjell mellom et idrettslag og et kommersielt treningssenter. Dette påvirker blant annet adgangen til å kreve tilbakebetalt kontingenter og treningsavgifter som allerede er innbetalt.

Et idrettslag er en forening med personlige medlemmer som har til formål å drive idrett. Det er medlemmene selv, som gjennom idrettslagets organer, beslutter hvilke aktiviteter idrettslaget skal drive, og nivået på kontingenter og avgifter. Medlemmene er derfor selv ansvarlige for hvordan lagets aktiviteter finansieres og organiseres. Det viktigste bidraget av økonomisk verdi er imidlertid den frivillige innsatsen fra medlemmene. Dette innebærer at selv om idrettslagets medlemmer betaler kontingenter og avgifter, vil dette normalt ikke være tilstrekkelig til å realisere idrettslagets formål uten medlemmenes frivillige innsats.

Medlemmene inngår normalt ingen avtale med idrettslaget som spesifiserer hvilket idrettslig tilbud medlemmene kan delta i, men medlemmene får rettigheter og plikter knyttet til den idrettslige aktiviteten gjennom sitt medlemskap i idrettslaget, og gjennom de vedtak medlemmene fatter.

Disse særtrekkene ved et medlemskap i et idrettslag, skiller seg fra et kundeforhold i f.eks. et kommersielt treningssenter som er en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, der den næringsdrivende har fortjeneste til formål.

Hva gjør idrettslaget dersom det får krav om tilbakebetaling av medlemskontingenter/treningsavgifter el.? 

Selv om medlemmer krever tilbakebetaling av kontingenter/avgifter, og mener at idrettslaget er juridisk forpliktet til dette, innebærer ikke det at styret av den grunn har adgang til å tilbakebetale. Dersom idrettslaget er i en situasjon der det ikke har midler til å betale regninger og andre forpliktelser, vil verken styret eller årsmøtet kunne beslutte å prioritere tilbakebetaling til medlemmer på bekostning av andre kreditorer.

Styret er dessuten ansvarlig for en forsvarlig drift av idrettslaget, også fremover. Styret må derfor vurdere hvilke konsekvenser myndighetenes forbud har for virksomheten, og hvordan en tilbakebetaling vil kunne slå ut for idrettslagets økonomi og de forpliktelser som påhviler idrettslaget, f.eks. eventuelle ansatte. Dersom kontingenter/avgifter ennå ikke er utfakturert, bør styret vurdere om dette skal utsettes til den idrettslige aktiviteten er i gang igjen.

Dersom styret ser at driftsstansen samlet sett vil gi en besparelse for idrettslaget, vil det være opp til et årsmøte å vurdere hvordan et overskudd i idrettslaget skal disponeres. Det kan være at medlemmene ikke ønsker at overskudd skal benyttes til tilbakebetaling av kontingenter/avgifter, men at de for eksempel skal benyttes til å redusere fremtidige kontingenter/avgifter eller til nedbetaling av lån.

Styret må sørge for å holde medlemmene informert om de vurderinger som gjøres og de tiltak som iverksettes. Dersom enkeltmedlemmer likevel krever tilbakebetaling, må disse fremme dette for årsmøtet.